Tenkte å dele med dere en fortsettelse jeg skrev på en novelle. Læreren hadde tatt vekk slutten og vi skulle skrive en slutt vi syntes passet bra. Det var en skriveøvelse vi hadde på skolen. :) Jeg husker ikke hvem som hadde skrevet novella.... men den heter ihvertfall "Kven sin kropp er dette", den var på nynorsk, men jeg fortsatte den på bokmål. :) Så nå kan dere lese:
Fortsettelse
på en novelle - Kven sin kropp er dette
Vi kommer fram til sykehuset. Mor parkerer den store bilen
vår i en nokså trang parkeringsplass. Rart hvor lite plass som skal til. Vi
kommer oss så vidt ut dørene på bilen og begynner å gå langsomt mot sykehusets
inngangsdører. Der inne venter en lege på at jeg skal komme, tenker jeg. På at
akkurat jeg skal komme.
Skyvedørene som vi går igjennom lager slitne
lyder som tyder på at de har vært brukt i lang tid. Hvor lenge har egentlig
dette sykehuset vært her, undres jeg. Femti? Kanskje seksti år. I hvert fall
før jeg ble født. Hvor var det jeg ble født? Jeg spør mor, mens vi er på vei
til venteværelse.
- Du ble født her, sier hun og går til
skranken for å fortelle legen i luken at vi har kommet. Jeg setter meg på en
stol for å vente. Jeg ser ned på kroppen min og tenker at klærne mine begynner
å bli litt trange. Mor setter seg også ned i en stol, ved siden av meg. Vi
sitter der i taushet. Det tar ikke lang tid før en sykepleier kommer for å
hente oss. Vi går gjennom en lys korridor og når endelig det siste rommet i
enden av gangen.
- God dag, hilser legen oss med. – Hvordan
er formen? Jeg svarer at det går greit, men at morgenkvalmen fortsatt henger
igjen. Legen noterer og stiller moren min noen spørsmål. Jeg hører ikke. Sitter
heller og ser ut vinduet. Jeg ser et rede i et tre, der en fugl sitter og ruger
på ett egg. Fuglen har det som meg tenker jeg. Den venter på et barn.
